Skip to main content
Guider

Trivselguide

Psykisk trivsel

For å kunne støtte fellesskapet vårt bedre, samarbeider TikTok med eksperter for å utvikle verktøy som alle kan bruke for å lære mer om å forbedre trivselen sin, samt å skape et støttende nettfellesskap.

Dele historier om psykisk helse

I TikTok forstår vi at alle har en unik historie om psykisk helse. Vi ønsker å skape støttende omgivelser der fellesskapets medlemmer kan dele erfaringer, tips og prosessen sin mot bedring.Men psykisk helse er komplisert – man har gode og vanskelige øyeblikk, nye milepæler og tilbakeslag.
Vi oppfordrer dere til å knytte kontakt med andre på meningsfylt vis, og husk, det er ikke en konkurranse.Dette verktøysettet gir noen forslag om hvordan man kan snakke om psykisk helse, samtidig som man tar vare på seg selv og er respektfull overfor fellesskapets medlemmer.

Vurder om det er riktig sted og tid for å fortelle historien din. Noen spørsmål du kan tenke på før begynner å filme:

  • Hvorfor vil jeg dele dette?
  • Er jeg klar til å dele historien min med bare nære venner og familie, eller med et større publikum?
  • Kan det hjelpe andre, og ikke skade meg selv eller andre, å dele historien min?
  • Som respons på innlegget mitt, kan andre dele tøffe historier med meg eller meninger som er vanskelige å høre. Er jeg klar til å støtte dem og lytte?

Hva du deler er like viktig som å avgjøre om du skal dele. Forskning viser at historier om mestring, håp og bedring kan hjelpe andre. Du har en unik stemme, perspektiv og opplevelser – bruk dem til å forme ditt eget budskap og påvirkning. Men det er viktig å være forsiktig, for noe innhold kan trigge eller opprøre andre. Og husk at TikToks retningslinjer for fellesskapet ikke tillater innhold som skildrer, fremmer, normaliserer eller forherliger aktiviteter som kan føre til selvmord, selvskading og spiseforstyrrelser. Er du fortsatt usikker på hva du vil snakke om? Her er noen emner for å få deg i gang!

  • Hvorfor er psykisk helse viktig for deg?
  • Hvilke ressurser, selvpleietips eller støtte hjalp deg mest?
  • Hva er nyttige deler av rutinen din for å styre den psykiske helsen din?
  • Hva vil du fortelle andre som kan ha samme problemer som deg?
  • Hva kan man gjøre for å støtte andre som sliter? Hvilken støtte skulle du ønske du hadde?

Forslag

  • Bruk behandlingsorienterte emneknagger (f.eks. #PsykiskHelse).
  • Tenk på andre når du svarer på andre som deler sine erfaringer.
    • Folk som deler søker ofte støtte og oppmuntring fra likesinnede – så ta hensyn og vær empatisk.
  • TikTok drives av fellesskapets medlemmer – vi kan alle spille en rolle i å skape trygge og positive omgivelser.
  • Vurder å inkludere en lokal hjelpetelefon i videoen og undertekstene. Du finner en liste her.

Unngå å

  • avsløre eller spre rykter om andres private kamp med psykisk helse, uten tillatelse.
  • motvirke å søke hjelp for psykiske helsetilstander
  • gjøre narr av psykiske lidelser eller de som lider av dem

Slikt innhold kan være triggende, stigmatiserende eller bagatellisere kampen mot psykiske lidelser.

  • Unngå å dele informasjon og bilder om verktøy, metoder, steder, merknader eller meldinger knyttet til selvmordet. Slikt innhold kan være ubehagelig og/eller utilsiktet gi nye ideer til medlemmer av fellesskapet som har det vanskelig. Det er svært skadelig å dele informasjon om selvmordsverktøy og -metoder, og slikt innhold fjernes fra TikTok. Dette er svært aktuelt når kjendiser og kjente personer utfører selvmord. Det kan utilsiktet forherlige selvmord.
  • Unngå å bruke begreper som «begikk selvmord», «vellykket / ikke vellykket selvmord», «mislykket forsøk». Ordet «begått» antyder at selvmord er kriminelt og knytter et stigma til det. Dette kan hindre suicidale personer fra å søke hjelp. Det påvirker også etterlate ved selvmord. Si heller «døde av selvmord». Begreper som «vellykket» eller «mislykket» fremstiller selvmord som et ønsket utfall.
  • Unngå å fremstille selvmord som et glamorøst, romantisk, heroisk eller praktisk valg. Hvis man fremstiller selvmord som noe positivt og/eller prisverdig, kan det få andre til å vurdere selvmord som løsningen på problemer eller atferd.
  • Unngå å kalle personer som sliter for «gal», «psyko», «sprø», «kokos» og lignende. Dette er dømmende ord. De forsterker negative stereotypier og stigma om selvmord og psykiske lidelser.
  • Unngå å identifisere én enkelt grunn for selvmord eller selvskading. Selvmord skjer ikke på grunn av én grunn. Ved å forstå og snakke om at selvmord sannsynligvis er resultatet av en rekke faktorer, kan det bidra til å rette opp i misforståelser og oppfordre til trygge og konstruktive samtaler.
  • Unngå å gi forenklede svar som «ikke tenk på det, bare vær glad», «alt ordner seg», «opp med humøret, du klarer deg». Mens disse setningene kan virke oppløftende, kan de avvise noens opplevelser og følelser som ikke er positive. Vær i stedet empatisk og anerkjenn følelsene og problemene deres.
  • Vi forstår at spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske helseproblemer. Vurder å inkludere lenker til profesjonelle kilder for hjelp (du finner dem på TikToks ressursside for spiseforstyrrelser) i innleggene dine, slik at fellesskapets medlemmer får pålitelig informasjon, ressurser og støtte.
  • Ved å fremme og vise autentiske og mangfoldige meldinger som fremmer kroppsaksept, øker man selvtilliten og oppfordrer til selvomsorg, noe som kan utgjøre en stor forskjell i det å skape et pleiende og støttende rom på plattformen.
  • Det kan være ubehagelig for andre medlemmer av fellesskapet når man nevner atferder og symptomer som følger med spiseforstyrrelser. Selv i videoer som søker å øke bevisstheten eller snakke om behandling, oppfordrer vi skapere til å unngå å nevne spesifikke spise- og treningsatferder. Prøv heller å fokusere på påvirkningen – hvordan påvirker spiseforstyrrelser humøret, selvtilliten, vennskap og andre deler av livet?
  • Før- og etterbilder, også når man feirer bedring, kan være vanskelige å se for dem som lider av spiseforstyrrelser. Vekt er ikke en indikator for behandling av spiseforstyrrelser, og fellesskapet vårt oppfordres til å unngå bruken av bildesammenligninger når de snakker om erfaringene sine.
  • Tall kan trigge, så det er best å ikke nevne nåværende eller tidligere vekter, kalorier, BMI, klesstørrelser eller andre ting som enkelt kan sammenlignes.
  • Det kan bli følelsesladd å snakke om din psykiske helse. Husk å ta vare på deg selv og vurder litt positiv selvpleie.
  • Andre kan ta kontakt for å snakke eller søke hjelp. Det kan være nyttig å holde ressurser klare til å deles, og husk å sette grenser. Husk at du ikke er ansvarlig for andres atferd eller valg, og du kan sette grenser for hva du føler deg komfortabel til å snakke om. For mer informasjon, kan du sjekke verktøysettet vårt under Støtte vanskeligstilte fellesskapsmedlemmer.
  • Og husk at du har kontrollen. Bruk TikToks sikkerhet- og personvernkontroller til å filtrere svar og forbedre appopplevelsen din:
    • Kontoinnstillinger. Begrens hvem som kan følge og samhandle med deg ved å gjøre kontoen privat. Dette betyr at du kan godkjenne eller avslå følgeforespørsler, og bare godkjente følgere kan se innholdet ditt. Hvis du er under 16 år, er kontoen privat som standard.
    • Kommentarer. Bestem hvem som kan kommentere ved å velge «Ingen», «Venner», «Alle» (kun for brukere over 16 år), eller slå kommentarer helt av. Du kan også skape ditt eget kommentarfilter ved å opprette en tilpasset liste over nøkkelord som automatisk skjuler kommentarer som inneholder dem.
    • «Ikke interessert». Vil du ikke eksponeres for spesifikke innholdstyper på For deg-siden? Hold nede på videoen og velg «Ikke interessert».
    • Rapporter. Hvis du ser innhold som bryter med TikToks retningslinjer for fellesskapet, kan du rapportere det i appen ved å følge disse instruksjonene.

Ressurser

Gå til denne siden for å få mer informasjon om TikToks retningslinjer for fellesskapet for innhold knyttet til selvmord og selvskading, samt lenker til ressurser.

Dette verktøysettet ble utviklet med eksperthjelp fra International Association for Suicide Prevention, Crisis Text Line, Live For Tomorrow, Samaritans of Singapore og Samaritans (UK). En spesiell takk til doktorene Thomas Niederkrotenthaler, Rory O’Connor, Daniel Reidenberg og Jo Robinson for rådene og forskningen sin.

Ansvarsfraskrivelse

Hvis du eller noen du kjenner har selvmordstanker, ta umiddelbart kontakt med en tilbyder av helsetjenester eller en krisetelefon for selvmord. Innholdet i disse guidene og verktøysettene er ikke verifisert av TikTok, og de er kun for informative formål og opplysningsbruk. De er ikke ment som psykiske eller medisinske helsetjenester.

«Deling av psykiske helsehistorier» på TikTok kan ikke erstatte medisinsk, psykologisk eller psykiatrisk diagnose, behandling eller råd. Ikke tilsidesett eller utsett å søke profesjonell medisinsk hjelp på grunn av innhold og/eller materialer som du kan ha lest og/eller sett på TikTok. Du må ikke delta i disse samtalene om du ikke føler deg klar for det. Ved å dele historiene og/eller opplevelsene dine på TikTok, det være seg personlige eller ei, anerkjenner du og samtykker til at det ikke finnes noen forventing til personvern for informasjonen du deler.


Støtte vanskeligstilte fellesskapsmedlemmer

Tryggheten og velværet til TikToks fellesskapsmedlemmer er øverste prioritet. Vi har alle en rolle i å hjelpe hverandre til å føle seg trygge og støttede ved problemer med psykisk helse.
Når man har tanker om selvmord eller selvskading, er det mest sannsynlig at man tar kontakt med venner og fellesskapets medlemmer. Venner og fellesskapsmedlemmer legger sannsynligvis merke til det når noen sliter. Men vet du hva du kan gjøre når du ser noen som trenger hjelp?
Forskning viser at noen måter å tilby hjelp på er tryggere og mer effektive enn andre. Denne guiden gir deg tips for å hjelpe deg å svare når noen sliter med selvmord eller selvskading.

  1. Snakke direkte om selvmord eller selvskading, som «jeg vil begå selvmord», nevne ønsker eller måter å ta sitt eget liv på, dele videoer med nylig selvskading.
  2. Snakke indirekte om selvmord eller selvskading. Noen ganger kan folk ha et mildere språkbruk, som «jeg vil at smerten skal ta slutt», «jeg klarer ikke mer».
  3. Gråting, snakking om å føle seg trist, håpløs, engstelig og/eller ha søvnproblemer.
  4. Nylig økning av ubetenksomhet og risikotaking.
  5. Bli stresset over kommentarer med trakassering og mobbing.
  6. Uttrykke uvanlig store vanskeligheter med daglige oppgaver som å sove, dusje eller kle på seg.

Hvordan svarer man noen som har det vanskelig? Følg disse stegene for å CREATE en kontakt!

  • Det er vanskelig å svare effektivt når du føler deg stresset. Før du gjør noe, tar du et dypt pust, slapper av i kroppen og roer sinnet.
  • Husk at ansvaret for andres sikkerhet ikke bare hviler på dine skuldre – også andre kan hjelpe. Du må ikke delta i disse samtalene om du ikke føler deg klar for det.
  • Tenk på hvordan du trygt kan hjelpe og hvilke ressurser som finnes. Vurder å ta kontakt med en hjelpetelefon eller en voksen du stoler på for å snakke om bekymringene dine og få hjelp til å planlegge hvordan du skal forholde deg til dette.
  • Noen synes det hjelper å samle seg og skrive ned tankene sine først.

Ved å respondere på at noen sliter kan de føle seg støttet og mindre alene. Her er fem alternativer for å respondere:

  1. Hvis du mener at noens liv står i umiddelbar fare, vurder å ringe nødetaten, en lokal krisetelefon eller profesjonell medisinsk hjelp. Det er best å gjøre dette i samarbeid med personen som opplever krisen. Hold deg med vedkommende mens de søker hjelp.
  2. Hvis noens liv ikke står i umiddelbar fare, kan du vurdere å ta kontakt med en voksen du stoler på, en lokal krisetelefon eller profesjonell hjelp.
  3. Hvis du ser innhold som bryter med TikToks retningslinjer for fellesskapet, kan du rapportere det i appen ved å følge disse instruksjonene. Informasjonen holdes konfidensiell og anonym. I tillegg får personen lokale kriseressurser.
  4. Hvis du ikke føler deg komfortabel med å svare privat, kan du prøve å kommentere offentlig for å dele gratis lokale kriseressurser.
  5. Hvis du føler deg komfortabel med å snakke direkte med personen, kan du OPPRETTE en kontakt – helst via en privat melding og ved å følge disse retningslinjene.

Balanser lytting med åpne spørsmål. Anerkjenn personens følelser og vanskeligheter, men unngå å si at selvmord eller selvskading er en nyttig eller normal måte å håndtere det på. Prøv å holde fokuset på den andre personen. Kanskje føler du for å fortelle om egne problemer, men dette kan føre til at den andre personen ikke føler seg sett. Unngå å begynne med problemløsning. Dette kan være frustrerende for personen som opplever krisen, siden vi står på utsiden av situasjonen. Eksempler på empatisk respons:

  1. «Det er tungt å føle at man sitter fast. Noen ganger kan det være vanskelig å se fremover».
  2. «Det høres ut som du er desperat etter endring. Hva skulle du ønske var annerledes?»
  3. «Etter et brudd kan du føle deg alene og kjenne på manglende kontakt fra de du bryr deg om. Hvordan takler du det?»

Forskning viser at å spørre om selvmord ikke sår negative tanker i hodet til andre eller øker risikoen for det. Det kan i stedet starte en samtale som kan ende opp med å redde livet deres:

  1. Hvis du er bekymret, kan du spørre direkte om de har tanker om selvmord eller selvskading. Eksempel: «Har du tenkt på å ta livet ditt?» Selv om du ikke tror noen mener det alvorlig, burde du spørre!
  2. Hvis de tenker på selvmord eller selvskading, kan du spørre om de har (i) faktiske metoder for å gjøre det, (ii) en spesifikk tid og (iii) sted i tankene.
  3. Hvis de avviser at de tenker på selvmord, må du være forsiktig å ikke svare dømmende. Prøv å ikke si ting som «takk Gud» eller puste lettet ut. Det er best å si ting som «takk for at du er ærlig». Slik kan personen vite at om de begynner å tenke slik, så er du en trygg person å snakke med.
  • Reduksjon av tilgangen til metoder for selvmord og selvskading er en av de mest effektive måtene å hindre selvskade på. Når du klarer å gjøre det trygt, kan du redusere tilgang til alt personen kan bruke til å skade seg selv med.
  • Identifiser en pålitelig kontakt som personen kan nå ut til hvis tankene fortsetter eller blir verre. Hvis fellesskapsmedlemmet er ungt, kan du hjelpe med å identifisere en voksen du stoler på, lokal krisetelefon, eller en profesjonell. Idémyldre sammen om hva de kan si, og bli med dem når de tar kontakt for å starte samtalen. Hvis de har en favorittlærer, kan dette være en god person å ta kontakt med.
  • Mange synes det er nyttig å ha en egen liste over 4–5 aktiviteter som man kan gjøre automatisk når man har det tungt. Hvis du støtter noen, kan dere sammen prøve aktiviteter for å se hva som hjelper! En liste over aktiviteter kan se slik ut:
  1. Drikk et glass iskaldt vann og fokuser på følelsene.
  2. Bruk 15 minutter på lære en ny TikTok-dans.
  3. Ta en lang, varm dusj.
  4. Les favorittboken din igjen eller hør på en energisk sang.
  5. Send venner meldinger for å få støtte og/eller spørre om dagen deres.
  6. Ta kontakt med en lokal krisetelefon for å snakke om følelsene dine.

Gi fellesskapets medlemmer styrke til å holde seg selv trygge og søke hjelp:

  • Bli med å senke terskelen for hjelp ved å tilby deg å lete etter hjelpetelefoner, psykologer eller holde dem selskap mens de snakker med en voksen.
  • Sørg for at de har ressursene og verktøyene til å håndtere medgang og motgang. Du kan for eksempel oppfordre dem til å skrive en liste med grunner til å leve, sunne aktiviteter som får dem til å føle seg bra, og kontakter som kan hjelpe dem gjennom vanskelige perioder. Veien videre etter selvmord og selvskading er ikke alltid rett frem, det kan være nok å ta det én dag om gangen.

Husk, hvis du er bekymret, kan du ta første steg for å OPPRETTE en kontakt. Du trenger ikke å vente på at noen tar kontakt med deg for å vise at du bryr deg. Selvpleie er viktig – du er viktig. Ingen kan ta fullt ansvar for tankene og handlingene til andre. Du trenger ikke ha disse samtalene om du ikke er klar til det, eller ikke er på rett sted mentalt. Ressurser er tilgjengelige, og du er ikke den eneste ansvarlige for velværet til en venn eller et medlem av fellesskapet. Det krever en laginnsats å ta vare på hverandre – vi kan hjelpe folk å holde seg trygge, føle seg sett og få tilgang til ressursene de trenger.

Ressurser

For flere ressurser, blant annet en liste med gratis hjelpetelefoner for de som sliter emosjonelt, kan du gå til TikToks sikkerhetssenter.

Dette verktøysettet ble utviklet med eksperthjelp fra International Association for Suicide Prevention, Crisis Text Line, Live For Tomorrow, Samaritans of Singapore og Samaritans (UK). En spesiell takk til doktorene Thomas Niederkrotenthaler, Rory O’Connor, Daniel Reidenberg og Jo Robinson for rådene og forskningen sin.

Ansvarsfraskrivelse

Hvis du eller noen du kjenner har selvmordstanker, ta umiddelbart kontakt med en tilbyder av helsetjenester eller en krisetelefon for selvmord. Innholdet i disse guidene og verktøysettene er ikke verifisert av TikTok, og de er bare for informative formål og opplysningsbruk. De er ikke ment som psykiske eller medisinske helsetjenester.

«Støtte vanskeligstilte fellesskapsmedlemmer» på TikTok kan ikke erstatte medisinsk, psykologisk eller psykiatrisk diagnose, behandling eller råd. Ikke tilsidesett eller utsett å søke profesjonell medisinsk hjelp på grunn av innhold og/eller materialer som du kan ha lest og/eller sett på TikTok. Du må ikke delta i disse samtalene om du ikke føler deg klar for det. Ved å dele historiene og/eller opplevelsene dine på TikTok, det være seg personlige eller ei, anerkjenner du og samtykker til at det ikke finnes noen forventing til personvern for informasjonen du deler.