Skip to main content
Emne

Spiseforstyrrelser

Hva er spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser er alvorlige, potensielt livstruende tilstander som påvirker personens emosjonelle og fysiske helse. De kjennetegnes av forstyrrede spisemønster. Spiseforstyrrelser diskriminerer ikke. De kan påvirke alle, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og kroppsfasong. Det er mulig å være syk samtidig som man ser «sunn» ut.

Spise- og kroppsforstyrrelser er unike for hver enkelt. Hvis du ofte føler deg stresset, trist, forvirret eller har angst om mat, vekt eller kroppsfasong, eller om du opplever at tanker og følelser om disse tingene har en negativ effekt på livet ditt, har du kanskje problemer med mat eller kroppsbilde. Noen av de vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, selektiv spiseforstyrrelse, bulimi og overspingslidelse.

Hvis du eller noen du kjenner sliter med kroppsbilde, mat eller trening, er det viktig at du vet at det finnes hjelp, og at du ikke er alene.


Mange sliter med spising og kroppsbilde

Snakk med noen du stoler på

Hvis du begynner å merke at du opplever problemer med kroppsbildet eller spising, kan du snakke med et familiemedlem, en venn, lærer, rådgiver eller andre du stoler på, for å fortelle dem at du går gjennom en vanskelig tid og ønsker å snakke om det. Husk at du ikke må være i umiddelbar fare eller ha et visst utseende for å søke hjelp. Du kan begynne med å dele ressurser om spiseforstyrrelser med dem, slik at de er forberedte.

Ta en pause når du trenger det

Vi bruker store deler av livene våre på nettet, og noen ganger kan vi ta oss selv i å sammenligne oss med andre. Det er viktig å gjenkjenne disse følelsene og ikke være så hard mot deg selv om det blir for mye. Prøv å gjøre noe som får deg til å føle deg bedre og fjerner stress, som å gå i naturen, høre på musikk, danse eller meditere. Ved behov, ta deg en pause fra nettet, og når du er på nett, kan du vurdere å slutte å følge personer som ikke lengre tilfører noe positivt til deg eller prosessen din.

Legg merke til hvordan du snakker til deg selv

Det er vanlig å snakke til seg selv om hvordan vi føler oss og ting som skjer rundt oss. Noen ganger kan selvsnakking være negativt, noe som får oss til å føle oss verre. Øv på å snakke til deg selv på en snill, tålmodig og omsorgsfull måte. Selvsnakk burde nesten være som å snakke med bestevennen din.

Vær ærlig og modig

Første steg mot å bli bedre er ofte å innrømme at noe er galt og at man trenger hjelp. Det kan være forvirrende, skummelt og vanskelig å godta at noe ikke stemmer, men det modigste du kan gjøre er å erkjenne problemet og snakke med noen du stoler på. Vær ærlig og åpen om følelsene dine – det er ikke noe å skamme seg over. Ved å snakke om det du går gjennom, kan du sette ut på veien mot selvaksept, validering og håp. Alle fortjener å bli bedre.

Finn indre styrke og det fine med deg selv

Det er enkelt å tro at man defineres av utseende sitt. Vi er mer enn kroppene våre. Hvordan du tenker, oppfører deg og påvirker verden er viktigere enn det ytre. Ikke glem at skjønnhet kommer i alle fasonger og størrelser, for skjønnhet betyr ulike ting for ulike personer. Det kan være vanskelig å gå mot urealistiske skjønnhetsstandarder som kommer fra samfunnet. Slankekultur, meningene som verdsetter slankhet, utseende og kroppsform fremfor helse og velvære, står sterkt i samfunnet vårt. Det er derimot viktig å huske at dette er et system som er lagd for å tjene penger på usikkerheter som sier at utseendet vårt definerer verdien vår.

Prøv å tenke på alle kvalitetene, styrkene og verdiene dine som ikke er knyttet til utseendet ditt. Ved å fokusere på disse trekkene kan det bli lettere å se det helhetlige bildet, slik at du kan få en bedre følelse av deg selv og prestasjonene dine. Du kan for eksempel starte om morgenen ved å si «Jeg er takknemlig for hjertet mitt som slår og holder meg i live. Jeg er takknemlig for styrken min til å håndtere vanskelige omstendigheter.» Ved behov kan du kontakte en lokal støttegruppe for spiseforstyrrelser eller søke profesjonell hjelp.

Bli oppmerksom på triggerne dine og planlegg forut

Atferd spesifikk for spiseforstyrrelser kan oppstå som resultat av triggere, som å lese til eksamener, rutineendringer, stress med sosiale måltider eller familiefeiringer, som julen. Slik atferd kan også trigges av hva slags innhold du ser på. Bli oppmerksom på hva som vekker ukomfortable eller negative følelser om kropp eller utseende. Lag en liste og forbered hvordan du skal få hjelp om du føler deg trigget. Du kan be noen du stoler på om å hjelpe deg med triggere, slik at du føler deg bedre rustet til å holde kurs i vanskelige omgivelser.

Er det normalt å tenke konstant på kroppsformen og vekten sin?

Hvor ofte tenker du på vekten og kroppsformen din, og hvor stor innflytelse har det på livet ditt? Det er vanlig å tenke på vekten og kroppsfasongen sin fra tid til annen. Men hvis du bruker mye tid på dette og det får deg til å føle deg besatt, trist, bekymret eller stresset, kan du vurdere å søke hjelp. Det beste du kan gjøre er å snakke med noen du stoler på og få den hjelpen du fortjener. Du er ikke alene, og det finnes hjelp der ute.

Støtte en venn gjennom problemer med kroppsbilde eller spiseforstyrrelser

Hvis du har en venn som sliter med dette, kan du oppfordre dem til å ta kontakt med en lokal støttegruppe for spiseforstyrrelser eller søke profesjonell hjelp. Still vennen din åpne spørsmål, som «hvordan har du det i dag?», og lytt uten å dømme eller avbryte – også om du er uenig i noe de sier. Det er viktig at du unngår å gjøre eller si ting som får vennen din til å føle seg skyldig eller flau. Unngå å være for kritisk eller gi enkle løsninger som «bare spis», for spiseforstyrrelser handler sjeldent bare om mat, og kan være en forsvarsmekanisme for dypere emosjonelle problemer.

Vær oppmuntrende når vennen din virker lei av å slite med å bli bedre. Minn dem på alt det positive med bedring. Ting som de pleide å like å gjøre og som de kan gjøre igjen når de blir bedre. Kommentarer om utseendet kan tolkes negativt. «Du ser så bra ut», kan bety «du ser tjukk ut» for noen under behandling. Forsøk å hindre negativ eller lite nyttig snakk om utseende, vekt og mat ved å bytte til mer positive emner og minne dem på fremgangen og alle seirene deres – uansett hvor små.

Snakk med en fagperson

Hvis du sliter med en spiseforstyrrelse, eller du er bekymret for helsen til en venn eller et familiemedlem, kan du vurdere å snakke med en voksen du stoler på, en lokal støttegruppe for spiseforstyrrelser, eller søke profesjonell hjelp.Hvis du vurderer å skade deg selv, eller om spiseforstyrrelsen din fører til alvorlige helseproblemer (som besvimelse eller ujevn puls), anbefaler vi på det sterkeste å kontakte den lokale nødetaten.

Ressurser